Snoopys nr. 24 – Forventninger
av Lagret under: Ukategorisert on desember 18th, 2008











Snoopy og resten av hundehuset ønsker dere alle en riktig god jul.
Håper dere får en koselig julefeiring J













Snoopy og resten av hundehuset ønsker dere alle en riktig god jul.
Håper dere får en koselig julefeiring J

Julen og tiden rundt den er en tid vi ofte tilbringer med familie, men det er også en tid for vennskap og hyggelige stunder. Derfor vil jeg i dag legge ut noen sitater om vennskap.

Å, hvilken velvære – hvilken usigelige velvære
det er å føle seg trygg med et annet menneske
- å ikke måtte veie verken ord eller tanker
men bare tømme dem ut, som de er,
både klinten og hveten, i trygg forvissning om at
en trofast hånd vil sikte dem og beholde
det som er verd å ta vare på, og med et
pust av vennlighet blåse resten bort.
Dinah Maria Mulock Craik

Venner piler over gaten
med et fat nybakte boller.
Venner haler deg inn for å se på
de nyfødte kattungene.
Venner måker snøen i innkjørselen din.
Venner avbestiller avisen når du har glemt det.
Venner mater katten.
Venner er fullstendig uunnværlige.
Judith C. Grant

Jeg elsker deg ikke bare for den du er,
men for den jeg er når jeg er sammen med deg.
Jeg elsker deg ikke bare for den du har blitt,
men for hvordan du preger meg.
Jeg elsker deg fordi du har gitt meg
mer enn all verdens tro kan for å gjøre meg god,
og mer enn skjebnen kan
for å gjøre meg lykkelig.
Alt har du gjort uten en berøring,
uten et ord, uten en bevegelse.
Du har gjort det bare ved å være deg selv.
Kan hende det er det som er vennskap,
tross alt.
Roy Croft

En venn som ringer deg,
stikker innom,
kommer med en
uventet overraskelse,
er som syltetøy
på hverdagens
tørre brødskiver.
J.R.C.

Av alle de ting kunnskap bidrar
med for å gjøre livet helt lykkelig,
er den største lykken likevel
å være i besittelse av vennskap.
Epikur

Hva søker jeg i vennskapet?
Nesten ingenting og likevel
mer enn jeg kan finne alene.
Stein Mehren

Vennskap øker lykkefølelsen
og minsker tristheten
- ved å fordoble gleden
og halvere sorgen.
Joseph Addison

Ta godt vare på vennene dine. Husk at de også er som familie. Bare at de er den familien du har valgt deg selv.
Snoopy

Et lite juledikt
Nissen parkerer i stjernenes skinn
og avleverer pakker i huset derinn.
Når han kommer tilbake er reinsdyra vekk
han finner kun sin julenissesekk.
Han ser seg omkring, sier "Dette er vilt"
og oppdager to store opplysningsskilt.
På det ene står det "Securitasvakt",
på det andre: "De dyr som står her går til slakt"
Nissen tenker, det var da som faen,
tenk å lande her midt i Indre Golan.
Men det er kanskje ikke noen fare på ferde
de jobber vel neppe her den tjuefjerde?
Skrikene er voldsomme, nissen får panikk
og styrter inn i den store fabrikk.
På et bånd ser han reinene, nissen roper "STOPP!"
En etter en blir de kvernet opp.
Maskinen er stor, nissen slenger vanten
og svinger seg elegant opp på kanten.
Han griper et reinsdyr, godt grep om svansen.
Det er blodig og halt og han mistet balansen.
Han treffer maskinens roterende egg,
det siste som kvernes er hans kritthvite skjegg.
God jul i bygd og god jul i by.
Snart selges nissefar på Meny
Opphav ukjent
Juleneket

Juleneket er mye yngre enn den eldgamle julestangen, men ble mange steder forbundet med den. Den svenske forfatteren Fredrika Bremer (1801-65) hadde på besøk i Norge sett det hun beskriver som en blanding av en julestang og et julenek. Der var neket bundet på toppen av en stang. I Leksand i Sverige hadde hun sett to kornnek som var plassert som et kors på stammen.
Både i Sverige og i Norge var det skikk å ha en vannrett planke fast på toppen av en stamme, slik at det ble en hylle der det kunne stå ett eller flere nek. Det er knyttet fruktbarhetsovertro også til juleneket. Juleneket er av havre, og det skulle ikke først og fremst henges opp for å mate fuglene, men for å verne livsgrunnlaget på gården. Kom det imidlertid mange småfugler i juleneket, var det likevel ikke noe dårlig tegn. Da skulle det bli et bra år, trodde man. Når fuglene forsynte seg godt av neket i julen, trodde man også at de skulle bli så mette at de lot åkrene være i fred til sommeren.
Kornnekene skulle settes opp ved solnedgang julaften. Noen tok nekene ned nyttårsaften og satt opp nye, andre lot dem stå helt til tyvende dag jul. Kjerringer som drev med trolldom, gjemte kornbåndene til jonsokkvelden. Etter solnedgang skøftet de kornnekene, en måte å treske kornet på, for å få korn til sommermel.
Siden det ikke har vært noen pip-piper som har vært samarbeidsvillige siden jeg fikk opp juleneket i går (ikke som jeg har sett i det minste), har jeg måttet jukse litt.

Småfuglene på juleneket
Kom, lille sisik! Følg med, følg med!
En herlig julekveldsmåltid jeg vet.
En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor.
Han eier kun tre, dog gir han oss ett.
For Jesu skyld så gjør han det.
Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!
Seg katten listet på låvebro,
han skottet nok lystent opp til de to.
Men sulten gjør både døv og blind,
de styrtet like i neket inn.
Der satt de så lunt i sno og sne,
kun høyest stjerne kunne dem se.
Der satt de så trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.
De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.
De satt seg på et spir av gull.
Der så de him`len av engler full.
Henrik Wergeland
Nissen i kamp mot okkupasjonsmakten
Det er kanskje vanskelig å forstå i dag at nissen har vært litt av en provokatør, men under den andre verdenskrig var han med i en våpenløs kamp mot den tyske okkupasjonsmakten. Nissen selv ble ikke innkalt til Victoria terrasse, men kunstnere som hadde tegnet ham på julekort med rød topplue og norske flagg, måtte forklare seg. Nissen var så farlig for tyskerne, fordi den røde nisseluen ble et symbol for jøssingene, og nisseluen irriterte rett og slett den tyske sensuren. Den irriterte faktisk så mye at det i en norsk dagsavis 23. Februar 1942 ble rykket inn en advarsel:
ADVARSEL
RØDE TOPPLUER
Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. Februar 1942.
Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffeansvar gjort gjeldene mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte.
Kortene med nasjonalistiske, norske nisser ble svært populære under krigen, og gikk unna som varmt hvetebrød. De fikk høy pris på svartebørsen og ble et godt byttemiddel mot både mat og tobakk.
Det norske flagget var også til forargelse for tyskerne. I Poststyrelsens rundskriv nr. 219, 23.12.41, lille julaften 1941, sto det:
Statspolitiet meddeler at en serie julekort nr. 500 til 509 fra firmaet Åsmund S. Lærdal, Stavanger, er beslaglagt ved forlaget og hos detaljister, da kortenes utstyr dels strider mot flaggforordningen og gir uttrykk for ulovlig propaganda. (…) kort som måtte befinne seg blant postsendingene bes stanset og straks sendt inn til 1ste postadministrasjon.
På kortene var symbolikken så tydelig at statspolitiet foretok en razzia i forlaget og hos tobakkhandlere der kortene var til salgs. Selv om skylden ble lagt på flaggforordningen, var det nok den billedmessige helheten sammen med ordene GOD NORSK JUL, som var det provoserende.
Julekort nr. 500 til 509 følger i tilfeldig rekkefølge.









Hentet fra boken – Jul gjennom alle tider. Bilder funnet på nett.
Hva er vel jula uten et juletre? 
Inspirasjonen til et juletre kom fra Tyskland, hvor
man i mange år hadde hatt tradisjonen med å frakte et juletre inn i stuen ved juletid.
For meg er det et ”must” til den store dagen. Men sannelig har det blitt mye å velge mellom.
Det mest utbredte juletre til stuen er gran. Den er selve symbolet på et juletre. Men det er også vanlig å bruke edelgran som juletre. De har mykere og flatere nåler, og treet holder lenger på nålene.
Det at den holder bedre på nålene er grunnen til at jeg har gått helt over til edelgran. Med en hund som stadig vekk svinser borti, og en katt som klatrer halvveis oppi, kan det være greit med et holdbart tre.
Vil man skille seg ut litt med et juletre, kan man kjøpe en sølvgran.
Den har blågrønne og sølvfargede nåler og brukes ofte som pyntegran i butikkvinduer. Og man kan også bruke serbergran som juletre. Den er nålefast og slankere enn andre juletrær og brukes ofte i potter, hvor den kjøpes med rot.
I 1999 ble det solgt mellom 1,5 og 1,6 millioner levende juletrær i Norge ifølge Norsk Gallup. I tillegg kommer rundt 400 000 juletrær som folk hugger i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det vanlige salgsapparatet.
Seks av ti norske husstander velger gran til jul. Med økt kjøpekraft velger mange dyrere, men tettere og kraftigere edelgran fra Danmark. 
Vanlig gran
For de fleste nordmenn er vanlig gran juletreet. Vanlig gran er også det økonomisk viktigste treslaget i Norge. Vanlig gran vokser over hele landet og er velegnet som juletre.

Fjelledelgran
Edelgran er helt klart den mest hardføre arten for et inneklima. Fjelledelgran tåler det norske innlandsklima langt bedre enn Nordmannsedelgran.
Nordmannsedelgran
Nordmannsedelgran vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. Tyngdepunktet for dyrking i Norge er Rogaland og ellers på Sør- og Vestlandet.

Furu
Furua er svært nøysom, og vokser gjerne på næringsfattig sand- og grusjord der ingen andre trær klarer seg. Furua er vanlig over hele landet, og utgjør ca. 25% av skogarealet.
Hva slags juletre kjøper du?
Kanskje du ikke er noe glad i å dra et tre fullt av alskens småkryp inn i stua, men heller sverger til plast-tre. Vel, du er absolutt ikke alene. Rundt 10% av juletrærne i norske hjem er i plast.

JULEGRANA
Det sto ei lita gran i Blårudbakken
og ante itte hva som kunne skje.
Da kom en mann forbi med øks på nakken,
han skulle finna seg et juletre.
Så hogg`n ner den vesle, pene grana,
for det var nettopp den han ville ha.
Og mora hinnes momle stolt i mana:
D`er morosamt når onga gjør det bra.
Og ingen kvist i hele skogen glømte
så lykklig som det juletreet var.
Og hele lia sto omkring og drømte
mens jula gikk og det ble januar.
Da lå den vesle grana utom huset
og visne bort mens ho tenkte at:
Å, du, om jeg som før fikk stå og suse
i Blårudlia både dag og natt!
Vidar Sandbeck

Jeg holder meg til de tradisjonelle julekortene…
Når barna kommer hjem fra skolen, skal jeg ta bilder av dem, Kitty og Hera.
Normalt sett pleier jeg å lage julekortene selv fra grunnen av, men i år blir det nok en enklere variant. Jeg har allerede bedt gubben om å dra innom fotobutikken for å kjøpe julekort til bilder. Printe ut bildene gjør jeg selv.
Så blir det å skrive til krampa tar meg.
Husk at anbefalt frist for sending av pakker og brev er 16. Desember.
Hva med deg?
Er du også blandt de 85 prosentene som fortsatt sender de gode gamle julekortene, eller har du gått over til sms/mms og mail?


Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.


Amaryllis
Amaryllisen, strålende vakker, men likevel avmålt og litt overlegen. Men en amaryllis sier du: jeg vil gjerne se deg igjen. Du er skjønn for mine øyne, men jeg er redd for at hjertet ditt forblir kaldt. Blomsten står for overfladiskhet, hjerteløshet, platonisk kjærlighet og stolthet.
Din skjønnhet fortryller, du stolte!
men bare øyet.
Som et marmorbilde så vakkert
- og like kaldt.


Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.


Svibel (hyasint)
Hva kan du ikke si med denne blomsten, som på latin har fått navn etter bloddråpene til en elskende gresk yngling. Så står svibelen da også for: farlige leker med sympati. Fordi den er et kjærlighetens symbol, står den dessuten for: min kjærlighet spirer, den har våknet, og den er i ferd med å utvikle seg til noe dypt.
Derfor kan du kanskje bli misforstått med en hvit svibel, da den litt mer tilbakeholden står for: jeg vil ikke ha mer enn ditt vennskap. Vår kjærlighet er død, men la oss være venner, eller jeg ønsker deg lykke til.
Svibelen er forresten Skyttens magiske blomst

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.


Sånn blir det når jeg har laget havregrynmuffins til fuglene. De er helt ville etter dem.
Jeg har skrevet oppskriften på muffinsene her tidligere, men for eventuelle nye lesere kommer den en gang til.
1 kg. Havregryn
½ kg. Margarin
Smelt smøret, og rør inn havregrynet.
Fyll muffinsformene og sett de til avkjøling.
Oppbevares i kjøleskapet.
Jeg har dessverre ingen bilder av slåsskampen(e) her, de blir bestandig mislykkede. Men jeg legger ved bilder av noen av fjærballene hvor de er mette og fornøyde i stedet J







Ok, så er det en liten rakker som aldri blir mett da. Svartmeisen bor omtrent ved matfatet, og det helst midt oppi.


I tillegg til muffins, fôrer jeg også med frøblanding, solsikkefrø, meiseboller, nøtter, frukt og fylte kokosnøtter.
Hvis du først starter med å fôre småfuglene må du passe på å holde det ved like, ellers kan de søte små dø av matmangel ved noe de tror er et trygt matfat. Har du planlagt å reise bort for lengre tid, bør du ikke starte fôring i det hele tatt.

Ta vare på småfuglene våre…
Dette er også en gammel familie-oppskrift som jeg har overtatt. Jeg skal innrømme at jeg ikke lager pepperkakedeigen selv hvert år, det finnes flere gode pepperkakedeiger å få kjøpt. Men en gang i mellom, hvis tiden er på min side, forsøker jeg å få laget disse.
125 gr. Sukker
1 dl. Sirup
½ ss. Kanel
½ ss. Pepper
125 gr. Smør
½ ss. Natron
1 Egg
350-400 gr. Hvetemel
Gi sukker, sirup og krydder et oppkok.
Tilsett natron og hell det straks over smøret som ligger i en bolle.
Rør til blandingen er kald.
Visp egg og rør dem inn i smørblandingen.
Tilsett tilslutt melet.
La deigen stå kaldt noen timer.
Pepperkakene, evt. Peppernøttene stekes ved 225`c til de har fått en gyllen farge.
God bakst!

Her er en gammel famile-oppskrift på havreflarn. En av de få kakene jeg baker selv til jul. Spesielt mann og sønn setter stor pris på disse kakene.
200 gr. Smør eller margarin
200 gr. Sukker
200 gr. Havregryn
1 ss. Hvetemel
1 Egg
Rør smør og sukker til krem.
Tilsett havregryn og mel.
Legg deigen i små jevnstore klatter på smurt plate med store mellomrom.
Stekes til de er lys brune ved 200`c i ca. 5 minutter.
Hva slags kaker må du ha til jul?
Er det noen her inne som fortsatt baker alle de syv sortene?



Visste du at å montere opp juletrebelysningen er den tredje mest stressende situasjonen i et parforhold?
Seks framstående psykologer hevder at de to andre stressfremkallende situasjonene er å lære sin partner å kjøre bil og å tapetsere om hjemme. Humor & Kanari bringer derfor en liste med ord og uttrykk man bør unngå å bruke når man henger opp juletrebelysningen.


Denne dagen skal minne oss på at det er tid for å skifte og teste batteriene i røykvarslerne våre.
Røykvarsleren er det viktigste tiltaket for å redde liv og verdier hvis det begynner å brenne.
Desember er årets mest brannfarlige måned, og mellom jul og nyttår er det tre ganger flere branner enn en gjennomsnittelig uke ellers i året.
Kanskje ikke så rart med tanke på hvor mye vi fyrer i ovnen, og med alle stearinlysene vi tenner for å gjøre det ekstra koselig rundt oss.
Jeg er storforbruker av stearinlys i alle størrelser og fasonger, for ikke å snakke om dufter nå i mørketiden. Det er en av de tingene jeg setter mest pris på i denne årstiden.
Lysmansjetter derimot bruker jeg ikke i det hele tatt. Jeg er også forsiktig med å bruke levende lys i dekorasjoner som er fylt med tørr mose, kongler og lignende… de er rene brannbomber.
Men det viktigste av alt ved bruk av levende lys, er å blåse de ut før du forlater rommet.
Jeg har byttet batterier i dag…… har du?


Hvert år dukker det samme problemet opp, hva i alle dager skal man kjøpe til de som allerede har alt? Hva skal man kjøpe til de som ikke har noe svar hvis man spør om hva de ønsker seg?
I stedet for å kjøpe ting som aldri blir brukt, velger jeg heller alternative gaver.
Jeg biter meg ofte merke i små kommentarer i løpet av året, noe som kan resultere i hyggelige overraskelser. Her for et par år siden fortalte en venninne meg at hun savnet et fint bilde av seg og samboeren.
Tilfeldigvis tok jeg et flott bilde av dem i et selskap ikke så lenge etterpå, og det ble virkelig en fin gave forstørret og innrammet.
Jeg har også et lite fadderbarn med glutenallergi. Til han laget jeg en kokebok med masse glutenfrie brød- og kakeoppskrifter. Den ble også godt tatt i mot.
Hvis jeg har fått tips eller har mulighet, forsøker jeg å gi gaver som er personlige og som betyr noe.
Opplevelsesgaver har jeg også sansen for. Jeg har gitt bort gavekort på kino, konsertbilletter, billetter til dans, showbilletter, 3-retters middager, spa-behandlinger og lignende, gjerne med tilbud om barnepass også. Selvfølgelig må man ha en viss anelse for hva folk liker og interesserer seg for, men da treffer man også som regel blink med en sånn gave.
Opplevelsesgaver bruker jeg også i pakkekalenderen til barna, som for eksempel kinotur, bowling, museer eller andre ting jeg vet at de har lyst til å se/oppleve.
I fjor ble jeg også oppmerksom på gavene som forandrer verden, som Kirkens Nødhjelp står bak. Dette synes jeg er et kjempeflott tiltak. I stedet for å kjøpe enda en unyttig ting til en som har alt, er det bedre å gi litt til de som ikke har noe.
I fjor lå det opptil flere griser og geiter fra oss under juletreet, og det er ikke umulig at det vil ligge noe lignende der i år også.
I år har de også flere gaver å velge mellom. På Kirkens Nødhjelps nettsider kan du kjøpe griser, geiter, kyllinger, flomsikret hus, møkkaovn, myggnetting, trær, såkorn, grønnsakshage og mye annet. Trykk på bildet nederst, og du vil komme rett inn på siden deres.
Barna skal også få en gave derfra i pakkekalenderen sin. Nemlig sportsutstyr til en gruppe ungdommer. De driver selv med idrett, og vet hvor mye dette betyr.
Det finnes dessuten mange andre flotte hjelpeorganisasjoner hvor du kan kjøpe julegaver, hvis du føler at Kirkens Nødhjelp ikke er noe for deg.
Lykke til med julegavehandelen J Hva slags gaver kjøper du?
Har du begynt innkjøpene, eller er du av den typen som venter til siste liten?
Herr Julenissen, alias Nissen, alder ukjent, uten fast adresse, er tiltalt på følgende punkter:


Opphav ukjent.

Legendene om Santa Lucia
En av middelalderens mest kjente legendesamlinger, Legenda aureau, eller `Den gylne legende`, fra 1200-tallet begynner slik:
Lyset er godt å se på, kan aldri besmittes av noe urent, det bøyer ikke av fra sin vei, men fortsetter veien uten å tvile, hvor lang veien enn er.
Martyren Santa Lucia fra Syrakus på Sicilia døde for sin kristne tros skyld i begynnelsen av år 300. Hun var av fornem siciliansk slekt, og det fortelles at hennes mor ble meget syk, men som ved et under ble hun frisk igjen ved den hellige Agathes grav i Catania. Da lovet den unge Lucia ved den hellige Agathe at hun skulle leve som jomfru hele sitt liv. Hun ba sin mor om sin medgift med det samme, og den sjenket hun til de fattige på Sicilia. Dette gjorde kjæresten hennes så rasende at han meldte henne til den romerske stattholder. Hun ble ført for retten og anklaget fordi hun var kristen. Dommeren befalte at hun skulle føres til et bordell, men ingenting i verden, verken 1000 menn, trekk-okser eller trollfolk, klarte å få henne dit. Så ville de brenne henne på bålet, men flammene ville ikke ta fatt i henne. Da tok bøddelen sverdet sitt og hugget hodet av henne, og så døde hun.
I senere legender fra 13-1400-tallet heter det noe annerledes. Der fortelles det om en ung, hedensk mann som ble tryllebundet av den unge Lucias vakre øyne. Da rev hun dem ut og la dem på et fat. Hun fikk nye øyne, og disse var enda vakrere.
På Sicilia oppsto det etter hvert en lucia-kult, og på 500-tallet ble hun opphøyet til helgen av den romerske kirken. I Napoli ble øynene hennes lenge gjemt som relikvier, og i nordisk middelalder ble Santa Lucia påkalt mot øyesykdommer.
Den 13. Desember er den hellige Lucias minnedag i den katolske kirken. Der er Lucia en lysets helgen.
I England ble to kirker viet til Santa Lucia før år 800. Den dag i dag er hun skytshelgen for Syrakus på Sicilia, hvor hun ble født. Der feirer de hvert år en stor lysfest til ære for henne.
I Engestofte kirke på Lolland i Danmark, er Lucia en figur på altertavlen, der har hun sine vakre øyne på et fat.
I Norden har luciakulturen aldri spilt noen rolle, og kirken minner henne kun med en enkel messe den 13. Desember.
Det er naturlig å tro at navnet Lucia, som minner om ordet lys av lux på latin, har vært med på å gjøre Lucia så populær, og knyttet henne til lysfesten omkring jul. På den gamle norske primstaven for 13. Desember, var Lucias merke en flamme, siden hun ifølge legenden hadde unngått flammene på bålet.
Fra boken – Jul gjennom alle tider
Kjære Julenissen.
Du blir sikkert overrasket når jeg nå skriver til deg dagen etter julaften. Det har seg nemlig slik at jeg gjerne vil få klarhet i en del ting etter at jeg i begynnelsen av måneden, fylt med forventning, skrev en ønskeliste til deg. Jeg ønsket meg en sykkel, et elektrisk tog, et par rollerblades og en brannmannsuniform.
Jeg har vært snill og pliktoppfyllende i hele år. Ikke var jeg bare best i klassen men jeg hadde også de beste karakterene av alle elevene på hele skolen. Jeg lyver ikke når jeg sier at det ikke var noen som oppførte seg bedre mot sine foreldre, sine søsken, venner og naboer enn jeg. Jeg gikk ærender for mor og far og hjalp gamle mennesker over gaten. Det finnes ikke den ting jeg ikke ville ha gjort for menneskeheten.
Så hvordan kan du da forsvare å bare gi meg en jojo, en dum blokkfløyte og et par sokker? Hva i all verden tenkte du på, din drittsekk!? Trodde du at du skulle komme deg unna ved å gi meg slike ting? Og som om ikke det var nok gav du den lille dotten på andre siden av gata, Thomas, så mange leker at han nesten druknet i dem.
Så ikke prøv deg på å besøke oss neste år, og trykke den feite ræva di ned gjennom pipa. Da klapper jeg til deg. Jeg kommer til å kaste harde snøballer på de dumme reinsdyrene dine slik at du må gå tilbake til Nordpolen, slik jeg må gå siden jeg ikke fikk noen sykkel. Dra dit pepper’n gror!! Kommer du tilbake til neste år skal du få oppleve hvor ondsinnet jeg kan være, din feite jævel!!
Med vennlig hilsen
Lille Ole

Opphav ukjent…
Alpefiolen er en av blomstene som selges i adventstiden:

Alpefiol (cyclamen)
Blomsten står for stor uvisshet og noen ganger også for medlidenhet, kanskje selvmedlidenhet.
Den røde alpefiolen sier: jeg vet ikke hvor du er, jeg kan ikke nå deg – elskede, ta kontakt med meg.
Hvit alpefiol sier: jeg vil jo så gjerne elske deg, men du er så fjern, hvor er du?
En hvit og en rød alpefiol sammen kommer med en tydelig oppfordring: la oss reise bort, du og jeg.


Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

Vinteren er da langt ifra over

Bildet har jeg fått på mail

Kjære farmor,
Din sønn forstår meg ikke. Han nekter å gi meg en gul crossykkel. Kan du snakke med han?
Hilsen Peter
Kjære mormor,
Mamma sa at jeg skulle skrive og takke for genseren. Takk for genseren.
Hilsen Pia

Kjære farmor,
Jeg kan komme til hytta di en uke i sommerferien hvis du vil. Mamma sier at jeg skal, men du vet jo at jeg er ganske bråkete for tiden og vanskelig. Så jeg vet ikke om du tåler det. Pappa sier at jeg ligner på deg. Hvis du vil at jeg skal komme til tross for advarslene, får du gi meg beskjed.
Hilsen Eva Kathrine

Hei bestemor,
Jeg kommer på søndag. Kan du finne frem Frodige Ferdinand-spillet og en brus?
Hilsen Tommy Hallo morfar, 
Vi har hatt matteprøve. Siden det ikke er karakterer på barneskolen, kom jeg ned på alle fire beina med et nødskrik.
Hilsen og klem fra Robert

Kjære momo,
Siden du er så glad i meg samme hva jeg gjør, synes jeg at du skal si til mamma at jeg er all right, tross alt. Jeg skal gjøre leksene bare jeg kommer meg over kneika. I dag har jeg holdt på å leke nedi en grøft.
Hilsen Christian

Til bessa.
Kan du sende meg en presang? Eller en gave. Ta det du har råd til. Jeg trenger noe nå, for jeg skal til tannlegen og han skal borre et hull.
Fra Stian


Peik, 6 år
Tim, 6 år
Lilly, 8 år
Ida Sofie, 7 år
Sindre, 8 år
Ida Sofie, 7 år
Knut, 8 år
Mina, 7 år
Maline, 7 år
Markus, 7 år


Dompapen
Ingen har lettere halefjær
og rødere silkeskjorte.
Og ingen kan være så plutselig nær
og bli så plutselig borte
Hvile seg litt på et lubbent nek
og muntert på vakt med blikket:
Mennesker er et ufarlig krek,
for fly kan det heldigvis ikke!
Tekst: Inger Hagerup

Dompapen ser jeg på som en av julens fugler. Kanskje ikke så rart, siden vi finner den på julekort, duker, i julefortellinger og lignende. Hvert år henger jeg opp julenek i håp om å se en dompap der, men jeg har dessverre ikke vært så heldig enda.
Bildene mine i dette innlegget kunne så absolutt vært bedre, spesielt av fru dompap. Jeg har kun hatt besøk av dompapen to ganger, og da har jeg blitt litt vel overivrig med kameraet. Knipser i vei uten mål og mening i frykt for at den skal stikke av gårde med en gang igjen.
Informasjonen nedenfor, er fra boken Fugler i hagen av Benny Gènsbøl.

Dompapen (Pyrrhula pyrrhula) er en av hageeierens yndlingsfugler. Det skyldes hannens vakre utseende. Men det har også noe å gjøre med fuglens rolige vesen og verdige bevegelser som dessuten er så fint avstemt med fuglens milde, melodiske lokking.
Dompapen er en alminnelig vintergjest i hagene i størstedelen av landet, og den er en trofast pensjonær på fuglebrettet – særlig der man forer med solsikkefrø.
Utover våren er det også vanlig at små dompapgrupper besøker hagen mens de rolig drar rundt i trærne og spiser knopper.
I februar – mars kan vi mange ganger om dagen høre fuglens pussige, ganske svake sang, som når den er mest energisk, minner om en låvedør som beveger seg knirkende i vinden. Senere synger ikke dompapen særlig mye.
I mars – april forsvinner dompapene – de trekker nordover eller ut i skogen.
Eller gjør de nå det alle sammen?
Dompapen lever så diskret i hekketiden at den kan bygge reir og fôre opp unger i hagen uten at selv en trenet ornitolog ser fuglene. Men at de er der, avslører den bløte lokkingen som nå og da lyder fra forskjellige trær i hagen og i nabolaget.
Dompapen lever i livslange parforhold og holder sammen året rundt. Reiret plasserer de i en gran eller en tett busk. De 4 – 6 eggene legges i mai og ruges ut av hunnen på ca. 13 dager. Ungene forlater reiret når de er 16 – 18 dager, men mates av foreldrene i lang tid etterpå.

Jeg føler at jeg kanskje tar meg vann over hodet ved å planlegge en julekalender på bloggen, derfor vil jeg heller kalle det en juleblogg. Planen er å legge ut et nytt innlegg hver dag. Men siden jeg kaller det en juleblogg og ikke julekalender, så har jeg i det minste muligheten til å hoppe over en dag hvis det trengs.
Siden jeg har mulighet til en blogg nummer to, så hvorfor ikke bruke den til prosjekter som dette.
Jeg har tenkt meg en juleblogg som forhåpentlig blir ganske variert. Her blir det nok mye bilder, men også fortellinger, dikt, visdomsord, gullkorn fra barnemunn, og kanskje en oppskrift eller to.
Det blir både korte og lange innlegg om julen og alt rundt den.
Noen av innleggene kommer jeg til å begynne på allerede nå, jeg skal tross alt prøve å pønske ut 24 innlegg, andre kommer mer på sparket.
Dette er bare et informasjonsinnlegg, Det neste innlegget kommer 1. Desember.

Nå som julaften nærmer seg med stormskritt, hva passer da bedre enn en pust i bakken med en god julefortelling? Her har jeg skrevet et av kapitlene i boken - Julefortellinger, av Astrid Lindgren.
SNART BLIR DET JUL
Snøen lå så fin og hvit på alle trærne. Og det var den siste skoledagen før jul. Frøken sa at hun ikke hadde sovet hele natten. Hun lå våken og tenkte på hvordan vi klarte oss i all snøen sa hun.
Siden det var siste skoledagen før jul, leste frøken en julefortelling for oss. Alt var liksom så rart. Og like før vi skulle gå hjem, kom det aller beste. Frøken hadde skrevet til byen og bestilt eventyrbøker til oss. Den gangen fikk vi se på et stort ark med mange små, pene bilder som forestilte forsiden på forskjellige eventyrbøker. Der kunne vi velge hvilke bøker vi ville kjøpe. Jeg hadde bestilt to, og Lars og Bosse hadde også bestilt to hver. Det var fine prinser og prinsesser utenpå mine. Og denne siste skoledagen hadde frøken akkurat fått bøkene. Hun gikk rundt og delte dem ut. Jeg kunne nesten ikke vente til jeg fikk mine. Men mor hadde sagt at vi ikke måtte lese i dem før julekvelden.
Før vi gikk hjem, måtte vi synge alle julesangene, og frøken sa hun håpet vi fikk det hyggelig i julen. Det var jeg sikker på at jeg kom til å få.
Berit og Anna og jeg sprang til landhandleren og kjøpte rødt og gult og grønt og hvitt og blått glanspapir, for vi tenkte at vi skulle lage kurver til å henge på juletreet. Så gikk vi hjem. Det var så lyst og vakkert.
Best det var, fant Berit fram eventyrboka si. Hun luktet på den. Og så fikk vi lukte alle sammen. Nye bøker lukter så godt, at en kan kjenne på lukta hvor morsomt det blir å lese i dem. Så tok Berit til å lese. Mor hennes hadde også sagt at hun ikke fikk lese i bøkene før julekvelden. Men Berit sa at hun bare skulle lese et bitte lite stykke. Da hun hadde lest det bitte lille stykket, syntes vi alle sammen at det var så forferdelig spennende, så vi sa hun godt kunne lese et lite stykke til. Men det hjalp ikke, for da hun var ferdig med det, var det akkurat like spennende.
- Jeg må da få greie på om prinsen blir forhekset eller ikke, sa Lars.Og så måtte hun lese et lite stykke til. Sånn holdt vi på, og da vi endelig kom fram til Bakkebygrenda, hadde Berit lest ut hele boka for oss. Men Berit sa at det gjorde ingen ting, for hun skulle lese den om igjen julekvelden likevel.
Hjemme holdt mor og Agda på med å lage pølser, og det var så travelt alle steder. Med det samme vi hadde spist, gikk vi ut, Lars og Bosse og jeg. Vi bygde en stor, fin snølykt i hagen. Berit og Anna og Ole kom og hjalp oss.
I linden satt en hel flokk spurver og dompaper og kjøttmeiser og så sultne ut. Jeg løp og spurte far om vi kunne sette opp julenekene litt i forveien. Det kunne vi godt, sa far. Og da sprang vi bort på låven og tok fem havrenek som var satt av til julenek da vi tresket. Vi satte dem opp i epletrærne i hagen vår, og det varte ikke lenge før fuglene satt der og spiste. De trodde nok det var julekvelden alt. Det var så vakkert med snøen og julenekene og alt sammen.
Om kvelden satt Berit og Anna og jeg oppe hos farfar og laget juletrekurver. Guttene var der også. Først ville de slett ikke hjelpe til med å lage juletrekurver, men om en stund kunne de ikke la være likevel. Vi satt ved det runde bordet til farfar og laget 54 kurver som vi delte likt, så det ble 18 kurver i Nordigarden og 18 i Midtimellom og 18 i Sørigarden. Farfar bød på epler og kandissukker. Hele tiden mens vi satt der, tenkte jeg på at vi skulle bake pepperkaker dagen etter. Den dagen vi baker pepperkaker, er nesten like morsom som julekvelden.
Med ett løp Lars ut i hagen og tente lyset som vi hadde i snølykta. Jeg skal si snølykta lyste vakkert i mørket. Da jeg så den stå der ute i hagen og lyse, måtte jeg tenke på Betlehemstjernen.
- Stakkars deg, farfar, som ikke kan se snølykta, sa Anna. - Skal vi synge litt for deg i stedet? spurte hun. For farfar liker så godt når vi synger. Og så gjorde vi det. Vi sang `Deilig er den himmel blå` om Betlehemsstjernen som jeg hadde tenkt på.
- Syns du ikke det er fint når det er jul? hvisket Anna til meg etterpå. Og da sa jeg at jeg syntes det. For det syns jeg. Det er det beste jeg vet. Alle vi barna i Bakkebygrenda har det så morsomt da. Ja, vi har det morsomt ellers også, forresten. Både om sommeren og om vinteren og om våren og om høsten. Vi har det veldig morsomt i Bakkebygrenda.
Tips oss hvis denne bloggen er upassende